Har du egentlig fått bedre råd?
Politikere og økonomer peker på at lønna har vokst mer enn prisene – «reallønna har økt». Men for mange familier føles det stikk motsatt. Grunnen er todelt: konsumprisindeksen (KPI) tar ikke med renter på boliglån, som ofte er den største utgiften, og KPI er et gjennomsnitt – en barnefamilie med stort lån og høyt matforbruk har en helt annen «personlig prisvekst» enn snittet.
Fyll inn et månedsbudsjett for et basisår, så regner kalkulatoren ut hva nøyaktig det samme forbruket koster i dag – post for post – og sammenligner med lønnsveksten. Alle tall kommer fra SSB. Juster inputene fritt og del ditt eget regnestykke.
Slik regner vi
Hver budsjettpost reindekseres med sin egen delindeks i KPI (SSB tabell 03013) – ikke totalindeksen. Maten justeres altså med matprisindeksen, strøm med strømindeksen, og så videre. «Øvrige varer og tjenester» bruker totalindeksen som tilnærming.
Boliglånsrenten beregnes som lån × gjennomsnittlig utlånsrente ÷ 12, der renten er bankenes gjennomsnittlige årlige utlånsrente (SSB tabell 08175). Dette er bevisst utelatt fra KPI, og er nettopp posten som har endret seg mest for mange: gjennomsnittsrenten gikk fra rundt 3 % i 2020 til over 6 % i 2024–2025.
Lønnsveksten er endringen i gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte (SSB tabell 11418). «Offisiell» kjøpekraftsendring er lønnsvekst målt mot KPI; «deres faktiske» er lønnsvekst målt mot prisveksten på nettopp deres budsjett. Tallene er forenklinger ment for å illustrere – ved avvik er det SSBs originaltall som gjelder.