SjekkTallene

Hva bruker Norge pengene på?

I 2025 brukte offentlig forvaltning – stat og kommune samlet – 2 685 mrd. kr. Det tilsvarer 48,7 % av alt Norge produserer (BNP). Her er hvor pengene går, hvordan utgiftene har vokst siden 1995, og hvor inntektene kommer fra.

2 685 mrd. kr
Totale utgifter

+6 % fra 2024

3 266 mrd. kr
Totale inntekter

Skatter, avgifter og petroleumsinntekter

581 mrd. kr
Overskudd

Inntekter minus utgifter (nettofinansinvestering)

48,7 %
Utgifter i prosent av BNP

49,4 % i 1995

Slik fordeler 2 685 mrd. kr seg på formål (2025)

FNs formålsinndeling COFOG deler alle offentlige utgifter i ti hovedformål – på tvers av departementer og forvaltningsnivåer.

Sosial beskyttelse 1 049 mrd. kr 39,1 %
Helse 392 mrd. kr 14,6 %
Næringsøkonomiske formål 314 mrd. kr 11,7 %
Alminnelig offentlig tjenesteyting 275 mrd. kr 10,2 %
Utdanning 255 mrd. kr 9,5 %
Forsvar 172 mrd. kr 6,4 %
Fritid, kultur og religion 79 mrd. kr 2,9 %
Offentlig orden og trygghet 59 mrd. kr 2,2 %
Miljøvern 46 mrd. kr 1,7 %
Bolig og nærmiljø 45 mrd. kr 1,7 %

Endringskolonnen er vekst fra 2024 i løpende priser. Kilde: SSB tabell 14669 (2025).

Utviklingen siden 1995

Totale utgifter
472 mrd. kr (1995) → 2 685 mrd. kr (2025)
Totale inntekter
503 mrd. kr (1995) → 3 266 mrd. kr (2025)
Utgifter i % av BNP
49,4 % (1995) → 48,7 % (2025)

Løpende priser – tallene er ikke inflasjonsjustert. Andelen av BNP svinger med oljeprisen: høy oljepris blåser opp BNP og trykker andelen ned.

Utviklingen per formål

Sosial beskyttelse
1 049 mrd. kr
Helse
392 mrd. kr
Næringsøkonomiske formål
314 mrd. kr
Alminnelig offentlig tjenesteyting
275 mrd. kr
Utdanning
255 mrd. kr
Forsvar
172 mrd. kr
Fritid, kultur og religion
79 mrd. kr
Offentlig orden og trygghet
59 mrd. kr
Miljøvern
46 mrd. kr
Bolig og nærmiljø
45 mrd. kr

Stat og kommune

Statsforvaltningen
2 194 mrd. kr

Inkluderer folketrygden og helseforetakene

Kommuneforvaltningen
860 mrd. kr

Kommuner og fylkeskommuner

Stat + kommune er større enn totalen for offentlig forvaltning (2 685 mrd. kr) fordi overføringer mellom forvaltningsnivåene – som rammetilskuddet til kommunene – telles i begge, men konsolideres bort i totalen.

De største enkeltpostene (2025)

Ett nivå dypere enn hovedformålene: COFOG-gruppene viser de konkrete postene.

1. Alderdom 456 mrd. kr
2. Sykdom og uførhet 339 mrd. kr
3. Sykehustjenester 218 mrd. kr
4. Transport 202 mrd. kr
5. Barn og familie 168 mrd. kr
6. Førskole og barneskole 113 mrd. kr
7. Militært forsvar 112 mrd. kr
8. Legetjenester mv. 105 mrd. kr
9. Utøvende og lovgivende organer, finansielle og fiskale formål, utenrikssaker 92 mrd. kr
10. Offentlige gjeldstransaksjoner 83 mrd. kr

Størst vekst siste år

Poster over 10 mrd. kr, vekst fra 2024 til 2025 i løpende priser.

Utenlandsk militær bistand 54 mrd. kr +351,9 %
Brensel og energi 13 mrd. kr +25,9 %
Militært forsvar 112 mrd. kr +15,8 %
Arbeidsledighet 19 mrd. kr +14,3 %
Brannvern og redningstjenester 13 mrd. kr +9,2 %

Grav i tallene selv

Alle formål, arter og år ligger åpne i utforskeren – filtrer, sammenlign og del.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye bruker det offentlige i Norge per år?
I 2025 var offentlig forvaltnings totale utgifter 2 685 mrd. kr (48,7 % av BNP). Inntektene var 3 266 mrd. kr, så overskuddet ble 581 mrd. kr – i hovedsak takket være petroleumsinntektene.
Hva går mest penger til?
Sosial beskyttelse er klart størst med 1 049 mrd. kr (39,1 % av utgiftene) – det dekker blant annet alderspensjon, uføretrygd og sykepenger. Deretter følger helse (392 mrd. kr) og næringsøkonomiske formål (314 mrd. kr).
Er dette det samme som statsbudsjettet?
Ikke helt. Tallene her er nasjonalregnskapets tall for hele offentlig forvaltning – stat og kommune sett under ett, ført etter internasjonale regnskapsprinsipper (COFOG). Statsbudsjettet er statens egen budsjett- og bevilgningsoppstilling. Nivåene er derfor ikke identiske, men nasjonalregnskapet er det som brukes når land sammenlignes.
Hvor stor andel av økonomien er offentlig sektor?
Offentlige utgifter tilsvarte 48,7 % av BNP i 2025. Andelen svinger med oljeprisen (BNP i nevneren), og har ligget mellom ca. 40 og 65 prosent siden 1995.

Kilde: SSB tabell 14669 (utgifter etter formål), 14668 (inntekter og utgifter) og 09189 (BNP), nasjonalregnskapet · CC BY 4.0. Tall i løpende priser. Nasjonalregnskapets definisjoner avviker fra statsbudsjettets bevilgningsoppstilling.